Ristede Sesam Bønner

Akkurat nå er jeg i en av verdens største byer - Buenos Aires. Vi besøker familien til mannen min som er herfra. Jeg elsker å reise. Det er noe med følelsen av konstant forandring, alt er nytt og klart til å utforskes. Jeg blir med ett "våken" og mottagelig for alle inntrykk og impulser. Og jeg tenker, så lett det er å ta ting for gitt når man er hjemme og hvor lett det er å falle inn i en slags rutine. For denne våkenheten kan man ha med seg - alltid. Det er opp til oss tror jeg, og stille oss inn slik at vi ikke faller inn i en "sløvhet". Det krever bevissthet og oppmerksomhet på hva som foregår inni oss, og velge å være åpen. Velge å føle. Det er enkelt å være "robot". Det betyr ikke at man ikke skal ha rutiner - men kunsten er å ikke bli låst i dem. Jeg tror vi har hele tiden muligheten til å være "ny" om man ønsker det. Men det krever - det krever noe fra oss. Det krever at vi legger tilside fortiden vår og at vi åpner opp for muligheten til å være tilstede her og nå. Det kreves mot og styrke. Tillit og forståelse. Medfølelse og kjærlighet.

Man blir sårbar når man er åpen og tilstede. Og det forbinder vi ofte med frykt - utifra erfaringer fra tidlige barneår hvor vi har blitt såret (de fleste av oss har opplevd å bli såret som barn og vi bærer med oss denne smerten) og denne frykten får oss til å forbli i smerten - ihvertfall kjenner vi den tenker vi....bedre enn å utsette seg for enda en gang å bli såret... Det tar tid å bygge opp igjen en tillit og kjærlighet til å åpne opp igjen - til tross for frykten. Vi vil gjerne  vite at det er trygt først - vi vil vite med sikkerhet at vi ikke blir såret igjen før vi åpner opp. Slik er det ikke - vi må våge å ta den risken uten noen sikkerhet for hvordan ting vil være. Jeg tror jeg begynner virkelig å innse dette, ikke bare forstå det med hodet - at det ikke finnes noe sikkerhetsnett. Og det er sterkt å føle frykten for å slippe taket. Jeg føler meg fanget mellom to verdener i det. Fordi jeg vet hvor vakkert det er når det skjer. Når frykten og kontrollen slipper. Men det er ikke noe jeg kan bare gjøre - som å ta oppvasken. Det skjer når det skjer - uavhengig av mine ønsker og lyster. Uavhengig av mitt behov for kontroll. Det er en deilig følelse av overgivelse i det. For meg - som hele livet har bært på en sterk følelse av ansvar - som om hvis ikke jeg holder "hjulene" igang faller alt fra hverandre, så ligger det en enorm lettelse i det.  Nå øver jeg meg på å ikke holde hjulene igang. Det er veldig skummelt og veldig spennende. Jeg har hatt erfaringen med å se hvor lett ting faller på plass når jeg gir slipp på kontroll og frykt - hvor enkelt alt flyter - og den erfaringen bærer meg videre.

Og den bærer meg videre til å ikke være redd for å dele her. Med dere. Min lidenskap for ren mat, til å dele mine oppskrifter - og forståelse av hvordan maten påvirker oss. Min oppfatning av en totalt korrupt matindustri som langt, langt ifra har det beste for oss i tankene.

Denne oppskriften kom jeg over på en av de mange matbloggene jeg følger. Jeg elsker alt sesam. Ristet sesamolje er ALLTID i kjøkkenskapet mitt. Samme med sesamfrø. Og tilsett grønne bønner - ristet i ovn - med litt ingefær, chili, hvitløk og honning. Yummi! Du kan bruke denne retten som tilbehør til en hovedrett - eller gjøre som jeg gjorde her - koke opp litt Jasminris og en håndfull mungbønner for en lett lunsj eller middag....

[[{"type":"media","view_mode":"media_large","fid":"65","attributes":{"height":400,"width":716,"class":"media-image media-element file-media-large"}}]]